Terje SvabøFra sin sokkel ser biskop, diplomat og politiker Strossmayer ut over den nær folketomme Zrinjevac-parken. Han konstaterer at Kroatias hovedstad stenges ned, akkurat som byene i Europa forøvrig. Restriksjonene i Kroatia er strengere enn under krigene på Balkan på 1990-tallet.
Det er noe merkelig, litt uforklarlig med en by som låser dørene til kaféer og butikker midt på formiddagen. Klokka er 12:00, det er sol, 18 grader og jeg vandrer opp byens kanskje fremste utelivsgate, Tkalciceva og bivåner kelnerne rydde bort bord og stoler for i alle fall 30 dager.
På en av de mer eksklusive stedene, Agava, kombinerer personalet sjauinga med ett glass eller to fra husets utmerkede vinkjeller. Arbeidet går nok lettere da.
Ingen ser ut til å gjøre noe med veggen dekket med oppsettet for sommerens planlagte fotball-EM. Her skulle hundrevis av glade mennesker ha samlet seg foran storskjermen kveld etter kveld , men nå titter plakaten tilbake på oss med et litt trist blikk. Likevel, det er trøst for de fotballgale kroatene: Den største helten av de alle, Luka Modric, har ingen planer om å gi seg. I 2018 kom han hjem som helt fra Moskva med VM-sølvet rundt halsen. Nå sikter kapteinen på landslaget det mot gull.
Parken vår
Vi er så heldige å bo midt i Zagreb sentrum, like ved den store parken som strekker seg fra Trg Bana Josipa Jelacica til byens jernbanestasjon. Den er definitivt i ferd med å ta av seg vinterkåpa og hilse vårens lune grønnfarge velkommen. Året rundt er parken et yndet tilholdssted for alle generasjoner, med julemarkedet som en magnet på byens befolkning, men også nå om våren et kjærkomment pusterom fra bygatenes trafikk. Men ikke nå.
Det er noen få som priser vårsola på en benk, en hund på luftetur, men få barn som løper på gresset. Undrer meg på om det ville ha vært så mye verre enn å sitte inn i leiligheten?
Til Lofoten
Kolonialen på hjørnet er fortsatt åpen. Vanja, en trivelig ansatt, er opptatt med å fylle hyllene, da jeg kommer inn. Han møter meg, som vanlig, med sitt noe reduserte norske vokabular: «Takk, takk,» sier han og smiler bredt. På forsvarlig avstand veksler vi noen ord om ståa både her og i Norge.Vanja slår oppgitt ut med armene og gir uttrykk for et inderlig håp om at det ikke må bli verre.
Jeg blir litt overrasket da han brått skifter tema og spør om jeg kjenner noen i Lofoten? Da jeg svarer bekreftende, fastslår han at det er til Lofoten han vil nå.
«Lofoten? Hvorfor Lofoten?»
«I Lofoten er det så vakkert og så god plass. Kan umulig være behov for å stenge der!».
Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at også i Lofoten må man innrette seg etter nasjonale pålegg.
################
Alvoret i situasjonen, understrekes nå av statsminister, Andrej Plenkovic, som karakteriserer restriksjonene strengere enn de som ble iverksatt under krigene på Balkan på 1990-tallet:
A different kind of Croatia. As of midnight, one of the most widespread traditions in the country, drinking coffee in the sun, has been suspended for at least 30 days. Restaurants, fitness centres, beauty salons and other services businesses have followed that lead. «The measures taken yesterday are even stricter than those that were in place during the war in the 1990s. This is an extraordinary situation and we have to get used to it,» said Prime Minister Andrej Plenković at the start of a government meeting.
(Hentet fra: newsletters@euractiv.com)
