Terje SvabøEt lokalvalg i Wien påkaller vanligvis ikke den aller største interesse, men i et bredere, internasjonalt perspektiv, bør den politiske utviklingen i Østerrikes hovedstad vekke uro.
I oktober er det valg i Wien. Byen ved Donau omtales korrekt nok som «Røde Wien» da sosialdemokratene (SPÖ) har styrt byen uavbrutt siden krigen. Ved forrige valg i 2010 mistet sosialdemokratene sitt rene flertall, men Michael Häupl kunne fortsette som borgermester pga støtte fra De grønne. Karesmatiske Häupl er ubetinget den mektiske mannen innen SPÖ og har styrt siden 1994. Han ønsker en ny periode, men nå kan det være slutt.
Siste meningsmåling viser at SPÖ faller fra 44 til 35 prosent, mens høyrepopulistene i Frihetspartiet (FPÖ) går fram fra 26 til 32 prosent. Mest sannsynlig berger De grønne Häupl, men fortsetter trenden kan en epoke være over. Häupl har på det mest bestemte avvist muligheten for et samarbeid med det innvandringsfientlige FPÖ, en avgjørelse politiske kommentatorer hyller ham for, mens Wiens velgere reagerer negativt. En meningmåling forteller at over halvparten av velgerne ønsker et slikt samarbeid, en koalisjon som til Wien-sosialdemokratenes fortvilelse nå er inngått i en annen delstat.
Årsaken til at Häupl så klart avviser å gå i byregjering med FPÖ, er partiets innvandringsfientlige holdning. I motsetning til mange andre storbyer i Europa, har Wien unngått fremveksten av parallelle samfunn, med befolkningsgrupper og bydeler ikke i kontakt med hverandre. Demokratisk valgte organer settes til side for selvbestatede grupper som overtar kontrollen, basert på makt som ligger i religion, etnisk tilhørighet og/eller familier.
En vesentlig årsak til at Wien ikke er blitt som andre storbyer, er den vekt som legges på den sosiale boligbyggingen i alle av de 23 bydelene. En bevisst politikk har ført til at innvandrere ikke er samlet i en eller få bydeler. Likevel, idag er 386 000, eller 22 prosent av byens befolkning, av utenlands opprinnelse. Majoriteten kommer fra Serbia, Montenegro og Tyrkia. Den økende innvandringen med press på boligmarkedet, kombinert med økt arbeidsledighet, er en utvikling FPÖ utnytter og vinner på. I tillegg kommer et faktum vi kjenner fra mangt et land: Alle de andre partiene kjemper mot høyrepopulistene; det blir det ene partiet mot resten.
FPÖ er klar til å overta
I Wien omtales den dag i dag 12. september 1683 med stolthet. Det var dagen da den polske kongen, Jan 3. Sobieski, førte sine styrker ned vinmarkene i bydelen Grinzing og suksessrikt opphevet den to måneder lange tyrkiske beleiringen av Wien. ”Vi kom, vi så, Gud vant,” skal kongen ha uttalt etter seieren.
Nå er Wien pånytt satt under beleiring. Glitrende illustrert av Oliver Schopf i kvalitetsavisen der Standard: Et slapt SPÖ-flagg henger over byens rådhus, mens FPÖ-fanen vaier stolt i vinden. Dersom høyrepopulistene når sitt mål i oktober, vil det være den første hovedstad i Europa som blir styrt av et klart, innvandringsfientlig parti.
Derfor er valget i Wien noe langt mer enn et lokalvalg.
