«Hvem skal stoppe galskapen?» Tittelen i den østerrikske avisa «Kurier» stiller et presist spørsmål etter drapene på 71 flyktninger i en lastebil utenfor Wien. De europeiske myndighetene leter etter en medmenneskelig løsning på den stadig voksende flyktningekatastrofen. De foreløpige svar er unntakstilstand, militære styrker, piggtråd,primitive teltleirer og forsterket grensekontroll.
Den siste uka her jeg reist med bil gjennom syv europeiske land fra Oslo til Zagreb. I samtlige land er det selvsagt strømmen av flyktninger som helt og holdent dominerer nyhetsbildet. De mange synsinntrykk og reportasjene forteller om et Europa som så langt ikke har klart å samle seg om konstruktive løsninger. Mens myndighetene famler går liv tapt, uten at det ser ut til å forhindre nye tusener i å risikere livet for å nå Europa. Kyniske menneskesmuglere tjener grovt på flyktningers desperasjon. Vi kan bare ane og frykte hvor mange som har mistet livet på fluktruten.
Det vil komme langt over en million flyktninger til Europa i år, til Tyskland alene ventes 800 000. De europeiske nasjonene er ikke forberedt på håndtere denne utfordringen. Det er åpenbart at en felles og samlende europeisk plan må til. Borgerkrigen i Syria fortsetter å rase uten at verdenssamfunnet kan enes om tiltak, Libya er i oppløsning og fattigdommen og usikkerheten fører til fortvilelse i Irak og Afghanistan.
Dessverre møtes ikke den humanitære katastrofen med felles handlekraft, men med ensidige, nasjonale tiltak. Strengere grensekontroll for å stanse menneskesmuglerne er nødvendig, men likevel er det i historisk sammenheng et nederlag når Østerrike nå varsler opprusting av grensekontrollen mot Ungarn. For det var nettopp på denne grensen at Ungarns utenriksminister Gyula Horn og hans østerrikske kollega Alois Mock klippet hull i Jernteppet 27. juni 1989. Den europeiske historien reverseres.
Flere europeiske land har sviktet med å integrere nye landsmenn. De siste tiår er det vokst fram parallelle samfunn som kjennetegnes ved at det er liten eller ingen kontakt mellom mennesker i en og samme by. Dette er selvsagt oppskriften på uro og i Frankrike har jo dette ført til opptøyer. Den humanitære utfordringen Europa nå opplever, kan uten tvil føre til ytterligere utfordringer. I land med parallelle samfunn, representerer dagens flyktninger en tredje gruppering som må integreres raskt hvis ikke de sosiale problemer skal komme ut av kontroll.
Unntakstilstand, innsats av militære styrker, bygging av nye murer og piggtråd i Europa, er ikke varige løsninger, men utelukkende et lappeverk av midlertidige tiltak. Hvordan håndtere den humanitære katastrofen og stanse flyktningestrømmen? Det er nødvendig med et europeisk toppmøte nå.
«Hvem skal stoppe galskapen?»