Terje SvabøFørsteinntrykket av Abu Dhabi er imponerende! Moderne, rent og pent, med brede motorveier, høyhus, fornøyelsesparker, lekre boligkvarter og de mest moderne og kostbare shoppingsentra. Men hvem sliter i solsteiken: Fattige immigranter. Man kan åpenbart kjøpe seg til velstand. Men hvor lenge?
Som varslet i forrige blogg, det blir rapporter fra Abu Dhabi og Tokyo. Mens undertegnede har besøkt Tokyo flere ganger, er dette første gang i hovedstaden i De forente arabiske emirater. Etter noen få dagers opphold, er linjene nedenfor derfor et førsteinntrykk, ikke en grundig, analytisk vurdering av forholdene.Det første spørsmålet jeg stilte meg etter å ha konstatert at Abu Dhabi er særs moderne og byr på alt hva man kan kjøpe for penger, er: Hvem er det som egentlig jobber her i emiraten? Etter fire dager i byen har jeg til gode å møte en hotell- butikkansatt, drosjesjåfør eller kelner som kommer fra Abu Dhabi.
Her er indere, pakistanere ( og ja, de vet godt at det er mange pakistanere i Norge), tusener fra Filippinene, Sri Lanka, Bangladesh, andre nasjoner i Asia og afrikanske land. Immigrantene bærer Emiratenes eventyrlige utvikling bokstavelig talt på sin rygg. Den dominerende oljeøkonomien baserer seg på importert arbeidskraft. Familiedynastiet som styrer bygger sin velstand på at flertallet av dem som tar de daglige, harde tak, er gjestearbeidere. Det foreligger en rekke urovekkende rapporter om hvilke vilkår de jobber under.
Tankene går til den norske debatten om hva etter oljen? Den må utfra en førstereisantagelse kun være for småkrusninger å regne i forhold til hva man bør være opptatt av i Abu Dhabi. Noen få tiår har forandret små landsbyer, bokstavelig talt på sandgrunn, til moderne olje-og finanssentra. Lite er naturlig her, massive vanningsanlegg skaper vakre blomsterdekorasjoner langs de -for en nordmann – utrolige brede avenuer. Oljen gjør at de lokale, styrende familier og deres undersåtter velter seg i særs synlig velstand. Men er ørkensand et trygt fundament?
Emiratene regner med fortsatt vekst, Ja, de tror på i alle fall fem prosent årlig vekst, forutsatt at prisen på olje ikke kollapser. Familiedynastiet kan vel foreløpig sove trygt, så til de grader verden fortsatt er avhengig av fossilt brensel. Og de kan fortsette å bruke penger på storslåtte prosjekter, hvor Sheik Zayed Moskeen (bildet) vel må være det fremste. Ferdig i 2007, med plass til 42 000 troende, et område på 22 000 kvadratmeter. Her er marmor, gull og krystaller – ikke noe er det spart på.
De fikk overvære et flott show, en ren og skjær parade av de mest kjente Stones-hit. Fremført med en spillerglede som det står respekt av med tanke på hvor mange år stenene har rullet. Presist uttrykt i en lokalavis på konsertdagen: Pensjonsalderen i Abu Dhabi er hevet – men bare for en kveld.
Men så var det jo «It’s only rock & roll,» det hele dreide seg om i to timer.
Tokyo venter.
Astrid Versto
