Terje SvabøYtterst få vil bestride at sosiale medier representerer en verdifull demokratisering av ordskiftet. Hvem som helst kan når som helst kaste seg inn i hvilken som helst debatt. Bra! Men; er vi i ferd med å legge alt for stor vekt på tilfeldige ytringer?
Vi kjenner alle eventyret til H.C. Andersen hvor en fjær blir til fem høns. Kanskje ville det være verdt å huske budskapet i dette eventyret når vi skal vurdere betydningen av hva som skrives og formidles via sosiale medier. For stadig oftere høres følgende utsagn: «Det er høy aktivitet på Twitter, eller en Facebook- gruppe har fått stor oppslutning.»Mon tro om det er slik. Den direkte årsak til disse linjene er et oppslag idag på Aftenposten.no. Der er det et intervju med Oslo-OL’s direktør, Eli Grimsby, med følgende tittel: «Hun kalles OL-kampanjens svar på «Komiske Ali.» Dette er altså en tittel i en betydelig, seriøs nettavis. Tittelen fanger min interesse og jeg leser. Langt nede i intervjuet kan journalisten opplyse:– Det er mye harselas rundt dette, på Twitter omtales du som Komiske Ali, han som var info-minister i Irak?
En Twitter-ytring holder altså for Aftenposten når det gjelder å velge tittel. Selvsagt kan vi bare dra på smilebåndet og si at tittelen er god, men da jeg gikk mine journalistiske læresko i Aftenposten var en av flere grunnregler: Tittelen skal definitivt ha dekning i sakens innhold! Så da spørs det: Er det en, to,fem eller ti som har sammelingnet Eli Grimsby med Komiske Ali på Twitter?
Sosiale mediers innflytelse stopper imidlertid ikke her: Forleden var en anerkjent kommentator på plass i Dagsnytt 18 for å innformere oss om en betent, politisk sak. Programleder spør om de politiske reaksjoner og får til svar: På Twitter er det mange som nå er aktiv!
Javel, så vet vi det. Men hvor mange er «mange?» Er vi i ferd med å tillegge tilfeldige ytringer for stor betydning?
