For et forrykende show! Mick Jagger feide enhver tvil til siden da han allerede under åpningsnummeret ”Street fighting Man,” tok eierskapet til scenen – og beholdt det.
55 000 var i går kveld samlet på ”Soldier Field” i Chicago for å overvære åpningen av den amerikanske delen av The Rolling Stones ”No Filter”-turneen, som avsluttes i Miami 31. august.
Turneen skulle ha startet i april, men ble utsatt da Jagger måtte gjennomgår en hjerteoperasjon i begynnelsen av april. Det var nok derfor en viss nervøsitet og spenning blant publikum denne litt kjølige Chicago-kvelden: Ville Stones sin frontmann være preget? Ta det litt mer med ro?
Men nei, det var den samme potente stemmen, de mer eller mindre vellykkede replikkene til publikum og ikke minst et forrykende tempo over hele den gigantiske scenen. 75 år er ingen alder for Jagger.
”Street fighting Man” ble etterfulgt av en åpenbar publikumsfavoritt ”Let’s Spend the Night Together,” utgitt på singel i 1967. Ronnie Wood, bandets yngste med sine 72 år, briljerte også her med sin solo. Wood danser seg jo gjennom showet, mens Keith Richards (75) er langt mer stasjonær, ofte i nær kontakt med sin gode kompis, Charlie Watts, bandets eldste på 78 år.
Spiller de nytt, eller de sikre låtene?
Låt nummer tre er så å si et fast innslag på Stones’ sine show: ”Tumbling Dice” fra ”Exile on Main St. (1972). ”Sad Sad Sad;” fra ”Steel Wheels,” utgitt i 1989, har ikke bandet fremført på scenen side 2002, mens der påfølgende ”You Got Me Rocking” fra 1994 ”Voodoo Lounge,” var en gjenganger på turneen ved samme navn på midten av 1990-tallet.
Før de fire gikk ut på B-scenen, midt i folkehavet – spilte de ”You can’t always get what You want,” fra ”Let it Bleed,” 1969.
På den intime, lille B-scenen slo de til med ”Angie” (”Goats Head Soup” -1973) og ”Dead Flowers” (Sticky Fingers – 1971) – åpenbart et høydepunkt for mange av de fansene jeg snakket med etterpå.
Tilbake på hovedscenen kom den ene, kjente låten etter den andre. Ingen overraskelser, men som Mick Jagger sa i et intervju før showet: ”Vi må spille det publikum forventer, kan ikke eksperimentere for mye.”
Så du får hva du kan forvente gjennom et Stones-show. I min blogg etter kommende show, tirsdag, vil jeg etter oppfordring sammenligne setlisten med tidligere show på ”Soldier Field.”
Chess Studios/Records
Showet ble, ikke overraskende, avsluttet med ”Satisfaction” fra 1965. Her i Chicago ville det ha vært unaturlig å ha valgt en annen, for innspillingen av ”Satisfaction” ble påbegynt i det historiske ”Chess Studios” i 1965.
De unge gutta fra England møtte her for første gang flere av sine store favoritter fra Bluesverdenen, som Willie Dixon, Muddy Waters, Howlin’ Wolf og Bo Diddley. Stones hyllet for øvrig sine musikalske røtter gjennom LP’en ”Blue & Lonesome,” utgitt i 2016.
—————–
«Mick Jagger – in prime hip-shaking, troubadour-trapping fight mode – dismisses all health concerns as summer tour begins.»
Anmeldelse idag i magasinet «RollingStone»
The set list
- Street Fighting Man
- Let’s Spend the Night Together
- Tumbling Dice
- Sad Sad Sad
- You Got Me Rocking (vote song)
- You Can’t Always Get What You Want
- Angie (B-stage)
- Dead Flowers (B-stage)
- Sympathy For The Devil
- Honky Tonk Women
- You Got The Silver (Keith)
- Before They Make Me Run (Keith)
- Miss You
- Paint It Black
- Midnight Rambler
- Start Me Up
- Jumping Jack Flash
- Brown Sugar
- Gimme Shelter
- Satisfaction
————-
For ytterligere omtale av og bilder fra showet anbefales:
https://iorr.org