Terje SvabøDet er så lett å forstå at Mekong, Sørøst-Asias lengste elv, omtales som «alle elvers mor.» På sin veg fra Tibet til Sørkinahavet, er hun selve livsgrunnlaget for nærmere 70 millioner mennesker. Men i dag strupes elva av Kinas omfattende utbygging av damanlegg.
Vi har bare reist en liten del av den rundt 4800 kilometer lange elva, fra kambodsjanske Kampong Cham til vietnamesiske My Tho. Mekong er avgjørende for de seks landene den renner gjennom. Fra sitt utspring i Tibet, gir elva altså næring til millioner av mennesker i Kina, Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja og Vietnam. Etter nesten 5000 kilometer ender reisen i det gigantiske deltaet, beskrevet som «de ni drager,» fordi elva deler seg i ni løp. Deltaet er på 39 000 kvadratkilometer, som til sammenligning bare er litt mindre enn Danmark. I dette deltaet dyrkes over 60 prosent av risen Vietnam eksporterer og 70 prosent av frukten. Fisken som dras opp av garnene, utgjør 65 prosent av landets eksport.
Yrende liv
Langs elvebredden bor og arbeider mennesker helt avhengige av elvas ressurser. Mange bor i flytende hus på elva, andre i de tradisjonelle stolpehusene langs elva. Navnet kommer av at de står på stolper for å skjermes mot blant annet flom. I de utallige landsbyene er det liv og røre fra soloppgang til sene kveld. Arbeidsomme bønder utnytter hele dagen. Det er tre år siden vi seilte denne ruta for første gang, og konklusjoner skal man være forsiktig med å trekke, men inntrykket er at levestandarden er på rett veg. Flere nye, mer solide boliger, scootere og mopeder utkonkurrerer sykkelen og viktigst: Folk flest ser fornøyde ut. Trafikken på elva er et mylder av små og større båter, men det er plass til alle. Ikke langt fra Mekongdeltaet ligger Vietnam største by, Ho Chi Minh-byen. Her er det stadig flere el-biler å se i det travle gatebildet.
Trusselen fra Kina
Likevel, framtida er ikke bare lys, hverken for Mekong, eller for menneskene som lever av elva. Det er to hovedårsaker til det: Den ene er mektige Kinas arroganse. Den andre er klimaet. Vann betyr kraft og kraft betyr elektrisitet. Dette forbedrer livskvaliteten til menneskene langs elva. Men forutsetningen er at tilgangen på kraft er forutsigbar, at den styres gjennom et velregulert regime og at det blir tatt hensyn til de årlige flommene og tørketida. Det gjør ikke Kina og regulerer vannmassene etter egne behov. Kina har til nå bygd 14 –15 store dammer i øvre delen av Mekong i Kina og noen få i Laos. I tillegg kommer 160 mindre anlegg i flere av Mekongs mange sideelver. Kina kjører sitt eget løp og tar ikke hensyn til næringsvirksomheten lenger nede i elva. Resultatet er at naturens eget livsløp i elva settes til side, med store konsekvenser for de som bor der.
Kina har helt siden Mekongkommisjonen ble opprettet i 1995 nektet å delta i kommisjonens arbeide. Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam har gått sammen om å arbeide for en bærekraftig utvikling, bruk, forvaltning og bevaring av elvas ressurser. Typisk nok sa Kina også nei til å være med i en komite for Mekong, som ble etablert allerede i 1957. Uansett, klima er en stor trussel mot ikke minst Mekongdeltaet og det haster med tiltak. Vitenskapelige tall forteller at en temperaturstigning på tre prosent, vil føre til en stigning på vannivået i deltaet med 0,7 prosent. Enda verre: En stigning på én meter fører til at 39 prosent av dagens delta legges helt under vann, selvfølgelig med enorme konsekvenser for ris- og fruktdyrking. I Saigon, eller Ho Chi Minh-byen som det offisielle navnet er, kan en femtedel av arealet komme under vann.
Flere forskere sier det på denne måten: Mekong er et av stedene der klima, geopolitikk og sivilisasjon kolliderer først.
En kvinne mottar velsignelse fra to munker i Phnom Penh.
Inntrykk etter reise med Escape -https://escape.no- fra Hanoi, via Kambodsja, til Ho Chi Minh-byen.
Astrid Versto
