Arbeiderpartiets og Høyres søsterpartier ble ydmyket. Alene på toppen: Kandidaten til det ekstreme, høyrepopulistiske partiet. Østerrike sjokkerer.
Et presidentvalg i Østerrike har i etterkrigsårene ikke påkalt særlig oppmerksomhet. Embetet er av mer seremoniell karakter og har de siste 12 årene på et eksemplarisk vis blitt ivaretatt av den høyt respekterte Heinz Fischer.
Fischer har vært statsråd og var, inntil han ble president, medlem av Østerrikes sosialdemokratiske parti. Fischers periode er over og han kan følgelig ikke stille til gjenvalg. Søndag fant den første valgomgangen sted og en kvinne og fem menn konkurrerte om velgernes gunst.
Dessverre vekker resultatet av presidentvalget denne gangen interesse langt utenfor Østerrikes grenser. For å ta noen hovedpunkter: Før første gang siden 1945, er kandidater med støtte fra ett av de to store, etablerte partiene, sosialdemokratene og Folkepartiet (Høyre), ikke med i den avgjørende valgomgangen.
Østerrike styres i dag i en storkoalisjon av disse to partiene, men kandidatene ble nærmest latterliggjort med på landsbasis sine 11 prosent hver av stemmene. Alle som har lest sin historie, forstår rekkevidden av at sosialdemokratenes mann i hovedstaden, som i politisk sammenheng hittil bare er blitt benevnt som ”røde Wien,” her fikk 12 prosent av stemmene.
Det at etablerte partier blir mer eller mindre knust i et valg, behøver i og for seg ikke å være så dramatisk, forutsatt at stemmene i stedet går til andre, kanskje nye partier, med et sett av demokratiske verdier som ballast. Men det er ikke situasjonen i denne fra naturens side så idylliske nasjonen i Europas midte.
For vi har sett det komme: I takt med flyktningekrisen har det høyrepopulistiske partiet, Frihetspartiet, vokst på meningsmålingene. De siste månedene har det etablert seg som Østerrikes største og ved valget søndag stemte nesten hver fjerde velger på Norbert Hofer, håndplukket til oppgaven av partiets sterke mann, Heinz Christian Strache.
Med 36 prosent av stemmene, er det åpenbart at Hofer vant frem med sitt budskap mot innvandring og flyktninger og nei til EU. Ikke til å undres over at en av de første til å sende sine gratulasjoner – ”Bravo Østerrike” – var lederen for Frankrikes Nasjonal Front, Marine Le Pen.
Andreplassen, med 20 prosent av stemmene, gikk til Alexander von der Bellen, tidligere leder av De Grønne. Det at nummer to ble en uavhengig kandidat med bakgrunn fra miljøbevegelsen, er med på å forsterke ubehaget hos de etablerte partiene. De mister rett og slett grepet om velgerne i en tid hvor Europa står overfor nye utfordringer som krever samarbeide og samlende løsninger.
22.mai står kampen mellom von der Bellen og Hofer. Det er grunn til å tro at de fleste som stemte på en av de fire som falt ut, nå vil støtte De Grønnes kandidat. Men mange nok?