Terje SvabøSoloppgangen over Svishtov i Bulgaria ved bredden av mektige Donau, er den perfekte rammen for noen ord om en reise gjennom sju europeiske land. En strekning spekket med historie, men også hvor nåtidas begivenheter vekker bekymring.
Motstrøms seiler vi fra Svartehavet gjennom Romania, Bulgaria, Serbia, Kroatia, Ungarn og Slovakia mot Østerrikes hovedstad, Wien. De to første nasjonene på vår reise, Romani og Bulgaria, ble begge medlemmer av Nato i 2004 og EU i 2007. De representerer land i det gamle Øst-Europa som sa farvel til det autoritære styret og sluttet seg til samarbeidet mellom selvstendige nasjoner i Nato og EU.
Å seile på Donau gir rom for refleksjoner om historie og nåtid. Europas nest lengste elv, etter Volga, renner fra vest til øst. I motsetning til Rhinen, som de fleste forbinder med Tyskland, er det ingen enkeltnasjon som fremfor andre knyttes til Donau. Elva er vertskap for en mosaikk av nasjoner, kulturer, religioner og tradisjoner. I dag er en reise på Donau lite preget av grenser og stridigheter. Men senest under krigene i det tidligere Jugoslavia ble Donau igjen grensen mellom land i uforsonlig konflikt, som mellom Serbia og Kroatia.
Putin-vennene
Det er ennå et par døgn til vi skal ankre opp i en av Europas vakreste byer, Budapest. Ungarns hovedstad, delt i Buda og Pest av Donau, er sjeldent vakker. Nygotiske bygninger langs elvebredden, ikke minst landets parlament, er et spektakulært skue. Men idyllen slår sprekker. Viktor Orban som er landets lengst sittende statsminister, og har vært regjeringssjef siden 2010, er en åpen tilhenger av det illiberale demokratiet. Han demonterer akademias frie stilling, domstolenes uavhengighet, knebler ytringsfriheten og sivilsamfunnet. Orban mener at han som statsminister har rett til å gjøre slike inngrep, i demokratiets navn.
Ungarns statsminister trenerer samarbeidet både i Nato og EU. Han er imot militær støtte til Ukraina og pleier et nært forhold til Putin. I inneværende halvår har Ungarn formannskapet i EU. Orban åpnet det med et mageplask av et forsøk på å være fredsmekler på den internasjonale arenaen. Han reiste både til Moskva og Beijing, for ikke å glemme et besøk til sin gode venn Trump. Budskapet var enkelt: Ukraina måtte gå med på en fredsavtale nå.
Neste stopp på vår seilas er Slovakias hovedstad Bratislava, også medlem av både Nato og EU. I fjor ble Robert Fico nok en gang valgt til statsminister. Han førte en valgkamp hvor han markerte seg som Putin-venn og gjentok at «ikke en kule» skulle gis i støtte til Ukraina. Født i 1964 var han bare fire år da Sovjetunionen invaderte det daværende Tsjekkoslovakia og knuste Praha-våren. Fico var trolig for liten til å huske. Likevel, ille at han ikke ser likheten mellom den kampen Ukrainas folk kjemper idag og den hans eget folk kjempet i 1968.
Siste stopp på reisen er Wien. Søndag var det valg til Østerrikes nasjonalforsamling. Vinneren ble FPÖ, det sterkt høyreorienterte, populistiske Frihetspartiet. Partiet ble for første gang størst med knappe 30 prosent av stemmene. FPÖ er klart innvandrings- og integreringsfientlig, EU-skeptisk og tar ikke avstand fra Russlands invasjon av Ukraina. Partiets leder Herbert Kickl er så ekstrem at ingen av de øvrige partiene vil gå i regjeringssamarbeid med han. Selv om FPÖs sterke oppslutning ikke kom som en overraskelse, er det nå en ubehagelig stemning i alpelandet og i flertallet av EUs medlemsland. Senere i høst er det to delstatsvalg i Østerrike. Disse kan komme til ytterligere å forsterke stillingen til FPÖ, et parti som ble grunnlagt av blant andre tidligere SS-offiserer.
De konservative, som i dag har statsministeren, gikk tilbake med over 11 prosent, mens sosialdemokratene stod stille. Det er nå klart for langvarige regjeringsforhandlinger. Det mest sannsynlige resultatet er at det blir en såkalt storkoalisjon mellom de konservative og sosialdemokratene, med støtte av et liberalt parti. Men, det er dem i det konservative partiet som ikke utelukker et samarbeid med FPÖ bare Kickl holdes utenfor regjeringa.
Så spørsmålet gjenstår: Hvilket Østerrike er det vi reiser til?
