Terje SvabøPå årsdagen for avtalen om våpenstillstanden etter den første verdenskrigen, gir det grunn til ettertanke å vandre gjennom Berlins gater. For november er måneden også for Berlinmurens fall og Krystallnatten.
Det er så folketomt ved Brandeburger Tor; monumentet som fram til november 1989 lå i skyggen av Muren. En mur påbegynt i august 1961 «for å beskytte Øst-Berlins befolkning mot fascismen.» Så vanvittig håpløst var de kommunistiske styresmaktenes begrunnelse for å stenge befolkningen inne bak hva som etterhvert med rette ble omtalt som «Skammens mur.» Ikke før november 1989 råtnet regimet på rot og Berlins befolkning kunne igjen gjenforenes.
Rester av Muren står den dag idag og bør bli stående. I den østlige delen av Berlin, ved elva Spree, strekker Muren seg fortsatt over 1200 meter. Like ved Potsdamer Platz langt færre meter, men likevel talende nok om delingen av Europa etter den andre verdenskrigen. Det er viktig at disse helt konkrete bevisene på terror og overgrep blir stående, slik at vi ikke glemmer, og kommende generasjonen lærer.
Europas jøder
Et par minutters gange fra Brandenburger Tor ligger «minnesmerket over Europas myrdete jøder.» Det stod ferdig i 2005 og består av 2711 betongklosser. De dekker en flate på 19 000 kvadratmeter, tilsvarende flere fotballbaner, og er konstruert slik at vi kan gå mellom blokkene.
Minnesmerket er blitt et mektig og gripende monument over forsøket på å utrydde et helt folk. Jeg tror ingen forblir likegyldig etter et besøk – og slett ikke på en dag i november i den tyske hovedstaden.
