Terje SvabøJeg lar et bilde fra praktfull norsk natur illustrere håpet om at det forhåpentligvis går mot lysere tider. Ille å tenke at det trolig ville ha gått mye raskere uten Xi Jinping, Donald Trump og Boris Johnson i sine lederposisjoner.
Aldri ville jeg ha trodd at det fra min penn kom en kommentar hvor jeg nærmest slår lederne i Folkerepublikken Kina, USA og Storbritannia i hartkorn. Men det er dessverre liten grunn til å la det være. Koronatragedien forteller at Xi Jinping, Donald Trump og Boris Johnson har skremmende likhetstrekk når det gjelder å fornekte og ikke innrømme realitetene. Alle tre stiller seg over Sannheten – for den definerer de selv. Med katastrofale følger.
Vi kan bare spekulere over hvordan koronaviruset hadde fått utvikle seg dersom de tre hadde reagert, i stedet for å se den andre vei.
Kina – i diktaturets vesen
Det bør ikke overraske noen at representantene for Kinas mektige mann, beordret at utbruddet av den uhyggelige smitten i Wuhan før nyttår for enhver pris skulle holdes skjult.
Xi, generalsekretær i Kinas kommunistiske parti, styrer verdens folkerikeste nasjon med alle fullmakter. Ifølge grunnloven er det forbudt å bestride Partiets rett til å styre landet. Legen som varslet, Li Wenliang, ble selvsagt kritisert for å spre falske rykter og tragisk nok døde han selv av Covid-19.
Jeg skriver «selvsagt kritisert» bevisst, da det ligger i diktaturets vesen å angripe varsleren for å forsvare systemet. Ikke bare Li, men flere av hans kolleger og journalister ble trakassert og forfulgt da de forsøkte å informere om viruset. Dette foregikk i flere uker og viruset fikk spre seg med vidtrekkende følger. For å si det med Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs:
«Det autoritære Kinas håndtering av koronaviruset viser hvordan mangel på ytringsfrihet kan få fatale konsekvenser.»
Mannen i Det hvite hus
I USA er det ytringsfrihet selv om Donald Trump har gjort det til en usmakelig sport å benytte så å si enhver anledning til å angripe den uavhengige, kritiske journalistikken. Det tok tid lang tid før han innså Koronaens uhygge, hvis han i det hele tatt har gjort det. Men hva annet kan vi forvente av en person som offentlig – uten blygsel – har kommet med bl a følgende karakteristikker av seg selv:
«I’m, like, a very smart person.» Eller denne: «A very stable genius.»
Det er vel da ikke til å forundres over at han sist torsdag, etter å ha tatt til orde for å injisere desinfeksjonsmiddel i kampen mot viruset, uttalte: «I’m not a doctor – but I’m like, a person that has a good you – know – what.»
Ikke vanskelig å forstå at legen som var til stede på pressekonferansen tydelig bar preg av at hun ikke helt sluttet seg til «a person that has a good you – know – what.»
Det er vel helt i tråd med Trump’s væremåte at han senest i dag antyder at USA kan komme til å søke erstatning fra Kina for ikke å ha stanset spredningen av Covid-19 i tide.
- januar twitret han en hilsen ikke helt i tråd med overnevnte:
«China has been working very hard to contain the Coronavirus. The United states greatly appreciates their efforts and transparency. It will all work out well. In particular, on behalf of the American People, I want to thank President Xi.»
«Continuosly shaking hands.»
Storbritannias statsminister, Boris Johnson, er tilbake i 10 Downing Street etter å ha vært kraftig angrepet av Covid-19. Heldigvis gikk det bra for regjeringssjefen, selv om det ifølge hans egne ord «could have gone either way.» Johnson ble reddet av helsepersonell – i England som i Norge – som står på døgnet rundt for å redde liv. Helsearbeiderne fikk imidlertid ikke den hjelpen de trengte da det kanskje var som mest nødvendig. Tredje mars uttalte Johnson:
«I’m shaking hands continuously. I was at a hospital the other night where I think there were actually a few coronoavirus patients and I shook hands with everybody, you’ll be pleased to know. I continue to shake hands.
We already have a fantastic NHS, fantastic testing systems and fantastic surveillance of the spread of the disease…I want to stress for the vast majority of the people of this country, we should be going about our business as usual.»
Alle gjør vi feil
Vi gjør alle feil – også dem som styrer land og folk. Likevel, det er all grunn til å spørre om hvorfor varsellampene i Det hvite hus og Downing Street blinket så svakt. I diktaturet Kina er det ikke noe annet å vente, men i Washington DC og London?
Har våre viktigste allierte valgt ledere som utgjør en konstant fare for både seg selv, egen befolkning og alle oss andre?
Da er det godt å vite at vi lever i Norge. Eller for å si som fremtredende representanter for Rødt gjør om dagen:
Takk og pris for at vi har Erna, Jan Tore og Bent!
