Terje SvabøKvelden 30. juni 1997 var et trist skue i Hongkong. Britiske “Union Jack” fires i det regntunge mørket. Heist ble kommunist-Kinas femstjerners flagg. Det hele akkompagnert av en utbredt frykt for framtida. Ville Beijing respektere rettsstaten Hongkong?
Det er mulig at enkelte Kina-observatører i naivitet inntil i dag har bevart troen på at Hongkong ikke skulle bli som alle andre kinesiske byer: Der er sivile rettigheter som rettssikkerhet og ytringsfrihet ikke-eksisterende. Men i dag er all tvil en gang for alle fjernet: Den 78 år gamle demokratiforkjemperen Jimmy Lai er dømt og risikerer livsvarig fengsel for brudd på den omstridte sikkerhetsloven. Straffeutmålingen fra de tre Beijing-tro dommerne ventes over nyttår. Dommen inneholder påstand om sammensvergelse med fremmede makter, oppvigleri mot Kina og Hongkong.
Arrestert 2020
Jimmy Lai, kjent medieeier, ble arrestert i august 2020 etter at Hongkong innførte den strenge sikkerhetsloven; etter direkte påtrykk fra Beijing. Saken mot Lai avslutter et trist kapittel med flere saker mot demokratiforkjempere etter de omfattende demonstrasjonene i den tidligere kronkolonien i 2019 og 2020. Lai er anklaget for å be USA innføre sanksjoner mot Hongkong. I tillegg dømmes han for innholdet i artikler i sin avis, Apple Daily, som inntil den ble stengt i 2021 var et samlende symbol for Hongkongs frihetskjempere. I dag er det få, om noen, som våger å tale det kinesiske kommunistpartiet imot.
Norsk reaksjon
I en kommentar til dommen sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK at «Hongkong var lenge et sted hvor man hadde rettigheter som ytringsfrihet og demokrati i Kina. Dette er en påminnelse om at slik er det ikke lenger.» Det er grunn til å spørre om denne gjengivelsen av åpenbare fakta forblir Norges eneste reaksjon?
Avtale fra 1984
Det var i 1984 avtalen mellom London og Beijing ble klar: Hongkong skulle tilbakeføres til Kina etter å ha vært en del av det britiske imperiet siden 1841, som et resultat av den første opiumskrigen. Kina så alltid på avtalen som ubalansert og påtvunget. Om det var budskapet til keiseren, en president eller fra 1. oktober 1949, Mao Zedong: Avtalen var en torn i øyet på det kinesiske folket og måtte sies opp. Det til tross for at mens fastlands-Kina gikk fra den ene katastrofen til den andre, kunne den arbeidsomme befolkningen i Hongkong stadig nyte en større velstand. I Hongkong var det slett ikke noe rop om å bli en del av det kommunistiske systemet.
«Ett land – to systemer.»
Men avtalen var ikke rettferdig; det var hovedpoenget. Det innså også den britiske statsministeren Margaret Thatcher som i 1984 undertegnet avtalen om å gi Hongkong tilbake. Datoen ble altså satt til 1. juli 1997 og innbyggerne skulle fra da av leve under prinsippet ” Ett land – to systemer.”I den Spesielle administrative region, som kronkolonien ble omdøpt til, går prinsippet om to systemer i ett land, ut på at befolkningen i Hongkongs politiske, juridiske, økonomiske og sosiale rettigheter skulle sikres.
I korthet en forsikring om at innbyggerne fortsatt ville være garantert demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, at det kapitalistiske, økonomiske systemet ikke måtte rokkes ved og – utrolig nok, som det også viste seg– innbyggerne skulle etterhvert få velge sine egne ledere. I 50 år skulle Hongkong få beholde sine rettigheter. Det var Deng Xiaoping, Kinas definitivt sterke mann, som lovet statsminister Thatcher dette. De var mange, både i og utenfor Hongkong, som tvilte på om Dengs ord var til å stole på. Tvilen forsvant 4. juni 1989. Da beordret Deng massakren ved og på Den himmelske freds plass i Beijing. En gang for alle, manifesterte Deng at ingen får lov til å utfordre det Kinas kommunistparti fastslår er rett og galt.
Det var i mai 2020 Folkekongressen i Kina vedtok Hongkongs nye sikkerhetslov. Loven var et direkte og brutalt svar på de folkelige demonstrasjonene om å la Hongkong forbli Hongkong. I stedet fikk de syv og en halv million innbyggerne en lov som raskt ble karakterisert som «slutten på Hongkong.» Dommen mot Jimmy Lai i dag er sånn sett dessverre talende.
Fakta om sikkerhetsloven i Hongkong
* Folkekongressen i Kina vedtok 28. mai 2020 at Hongkong skulle underlegges en ny sikkerhetslov.
* Den ble vedtatt av Folkekongressens stående komité og signert av Kinas president Xi Jinping i Beijing.
* Hongkongs grunnlov («Basic Law»), som trådte i kraft da området ble tilbakelevert fra Storbritannia til Kina i 1997, pålegger myndighetene i området å formulere sin egen regionale sikkerhetslov. Det har ikke skjedd på grunn av stor motstand fra innbyggere.
* Den nye sikkerhetsloven skal ramme handlinger som kan splitte Kina og undergrave statsmakten, samt terrorhandlinger og annen oppførsel som truer nasjonal sikkerhet.
* Loven har forrang fremfor alle andre lover i Hongkong.
* Også bedrifter og organisasjoner kan straffes.
* Til sammen 27 land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan og Norge, ba Kina revurdere loven og sa i en uttalelse til FN at den undergraver byens selvråderett.
Kilde: NTB
