www.svaboversto.no

Klart for pendling – med Zagreb som base

Den humanitære katastrofen som utspiller seg i Europa, setter virkelig min nye tilværelse i et perspektiv: Mens medmennesker risikerer livet for å nå vårt kontinent, skal jeg problemløst reise over landegrensene på vei til jobb i Oslo.

De fire kommende år blir vakre Kroatia vårt nye hjemland; et land over 180 000 nordmenn i fjor ferierte i. Vi skal bo i hovedstaden, Zagreb, en oversiktelig hovedstad med knappe 800 000 innbyggere, omringet av spektakulære åser og daler. Gamlebyen er ikke bare et skue arkitektonisk, men også en opplevelse med sitt pulserende folkeliv, mange kafeer, museer og andre severdige attraksjoner.

Kroatia er et nytt demokrati. Landet ble selvstendig i 1991 da Jugoslavia gikk i oppløsning og medlem av FN i 1992, NATO i 2009 og EU 2013. Det er grunn til å minne om at det bare er 20 år siden Balkan var i krig. Derfor er det ikke til å undres over at stridighetene fortsatt sitt preg på den politiske hverdagen i Sentral-Europa og på Balkan.

Mye å lære

Det er i seg selv interessant å bo i utlandet. Man ser Norge og sine nye hjemtrakter i et annet perspektiv. Forstår at ett og annet kunne ha vært løst bedre i Norge, at vi på enkelte sektorer har mye å lære. Under våre fire år i Wien fra 2008 til 2012, skjønte vi – som et eksempel -relativt raskt at norsk samferdselspolitikk ikke akkurat har vært noen innertier.

Ikke misforstå: Norge er et sjeldent godt land å bo i; ja kanskje det beste i verden. Vi har vært heldige som fra naturens side er utstyrt med rikelige vann – og petroleumsressurser, verdier som i det store og hele er blitt fornuftig forvaltet. Mange land i Europa har ikke vært så heldige, men har likevel maktet å bygge velferdssamfunn.

Brytningstid

Sentral-Europa og Balkan er inne i en brytningstid. Jernteppets fall i 1989 skapte nye muligheter, men også betydelige utfordringer. Både overgangen fra autoritære styresett til demokratiske valg og dermed omveltningen fra kommando- til markedsøkonomi, er nok blitt vanskeligere enn mange av de nye stats- og regjeringssjefene hadde forventet.

I dag ser vi at det er flere av de nye demokratiene i det gamle Øst-Europa som er mest skeptiske til å strekke ut en hånd til menneskene på flukt. Den negative holdningen fra disse landene manifisteres på dagens viktige møte i EU. Det er nok flere svar på hvorfor. Ett av dem er at landene mener at de har gjennomgått en så krevende omstilling, at de ikke har kapasitet til å ta imot flyktninger.

Et annet – og mer ubehagelig –  svar er at landene, ikke minst Ungarn, har sterke høyrepopulistiske partier som langt på vei har vært dagsordensettende for diskusjonen om ja eller nei til flyktningene. Forøvrig ikke bare om flyktninger, men om holdningen til det å være anderledes, det å være fremmed, det å komme utenfra, det ikke å være «en av våre.» Dessverre er fremveksten av nasjonalismen ett av resultatene av demokratiseringen. En nasjonalisme som ble underkuet av diktaturet, men som et folkevalgt system ikke vil eller kan trosse med de samme midlene.

Fortsatt på jobb i Norge

Det skal bli interessant og givende de kommende år å følge utviklingen i Sentral-Europa/Balkan på nært hold. Jeg ser fram til å rapportere hjem om hva jeg ser og om større og mindre hendelser. Men – jeg kommer også jevnlig til å være i Norge: Ledelse av konferanser, debatter og foredrag vil fortsatt være innholdet i min norske hverdag. Så alt ligger til rette for å kunne opprettholde den gode kontakten med venner og bekjente i Norge.

terje@svabo.no

I media

Les mer om de siste aktivitetene våre:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«Spielt Trump den Verrückten oder ist er es?»

— Kurier.at
Terje Svabø

Terje Svabø

Terje Svabø, partner i SvabøVersto, bruker det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter om et mangfold av temaer. Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål og finans er blant de områdene han gjerne modererer. Mye tid går også med til medierådgiving- og trening.