Terje Svabø«Bare gå ut hvis høyst nødvendig!» Japanske myndigheter retter nå en kraftig advarsel mot forurensingen i vestlige deler av landet. Årsak? Utslipp fra biler og brenning av kull i Kina.
For å si det forsiktig; forholdet mellom Tokyo og Beijing er ikke det beste for tiden. Det er flere årsaker til det, både strid om øygrupper og grenser til havs og vedvarende historiske konflikter. Men nå forsurer forurensing i stadig voksende grad miljøet, både reelt og i overført betydning.
Det er måleverdier fra 26. februar som i disse dager skaper overskrifter i japansk media og som får myndighetene til å reagere. På denne dagen steg partiklene til over 500 mikrogram pr. kubikkmeter i Beijing. Det er et nivå som har fått selv kinesiske institusjoner til å karakterisere som «upassende for mennesker å leve i.» For sammenligningens skyld: Japan roper et varsku her når partiklene overstiger 70 mikrogram pr. kubikkmeter.
Det er vinden som bringer med seg de farlige partikler over Gulehavet/Østkinahavet fra det kinesiske fastlandet og til Japan. Den globaliserte verden er uten grenser og japanerne er fortvilte over at regimet i Beijing ikke ser ut til å ta problematikken på alvor. Det henvises til at det holdes flotte taler om alt som skal gjøres for å minske forurensingen, men at lokale krefter i Kina ignorerer nasjonale regler og setter hensynet til profitt foran klima. Dette till tross for at det fra Beijing meldes at frustrasjonen over klimaet i hovedstaden nå er så stort at regimet frykter folkelige aksjoner.
Senere i denne måneden møtes representanter for Sør-Korea, Kina og Japan for å drøfte hva som må gjøres for å dempe konsekvensene av de kinesiske utslipp. Miljøvernminister Nobuteru Ishihara er helt klar på at det som må diskuteres er utslipp fra Kina som bokstavelig talt ikke tar hensyn til landegrenser. Det er liten grunn til å tro at ministerens kollega i Seoul er mindre bekymret.
Avisa Yomiuri Shimbun tar på lederplass idag opp forurensingen, og ber om at Folkekongressen som er samlet i Kina fremmer håndfaste tiltak for å komme uvesenet til livs. Det spørs om man vil lytte. Problemstillingen er slett ikke ny, noe linjene nedenfor skrevet av Dagfinn i Beijing november 2010 illustrerer. Dagfinns rapport bekrefter at lite er gjort. Møtet i Sør-Korea blir viktig.
«Den amerikanske ambassaden ”twitrer” luftkvaliteten fra time til time. Ofte operer de med karakteristikker som ”bad” og ”hazardous”. Dagens grå suppe krevde nye uttrykk. Nivået av skadelige små partikler steg til over 500, om lag 20 ganger høyere enn det Verdens helseorganisasjon (WHO)anbefaler som forsvarlig. Nå ble det meldt at nivået var ”crazy bad”. Slik føltes det også, selv om språkbruken var uvanlig til å komme fra en ellers strengt vitenskapelig observasjonspost. Det viste seg å være en intern spøk som var lagt inn i programmet for et nivå de ikke trodde ville nås. »
Foto, Beijing: Dagfinn Aanonsen
Astrid Versto
