Terje SvabøDonau flyter stille gjennom deltaet ut i Svartehavet. Det er idyll. Solnedgangen over landskapet vi seiler forbi er et vakkert skue. Men drønn fra jagerfly rister oss brutalt tilbake til verden av i dag.
For det er over Ukrainas elvebredd sola går ned. Trygt står vi på skipets dekk på veg mot Serbia og samtalen får et dystert og trist innhold. TV-bildene fra demningen som brast, mennesker på flukt fra vannmassene, er bare de siste i det som er en uendelig lidelse påført det ukrainske folk av despoten i Moskva.
Vi seiler også forbi Moldova, Ukrainas naboland. Moldovas høyst forståelige bekymring for at krigen skal spre seg over Ukrainas grenser, blir lettere å forstå når vi ser inn mot Moldovas bredder. Nasjonen har tatt imot over en halv million ukrainske flyktninger, de fleste har reist videre, men minner oss om at også i dette tiåret må vi ta ansvar for mennesker på flukt. Slik var det gjennom hele 1900-tallet.
«Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernen frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noe som hender
-Vår tid er forbi – Europa brenner!»
Disse linjene fra Arnulf Øverlands skjellsettende dikt «Du må ikke sove», skrevet i 1937, gir grunn til ettertanke og spørsmålet: Må vi leve med despoter?
Ungarn på feil kurs
På vår tur motstrøms Donau skal vi også til en av Europas vakreste byer, Budapest. Ungarns hovedstad, med sine storslåtte bygninger og de sju broene mellom Buda- og Pestsiden, bør stå på alles besøksliste. Parlamentet, bygget 1885 til 1904, er et storslått skue, spesielt sett fra utseiling på Donau om kvelden.
Men denne arkitektoniske idyll, forstyrres av at den ungarske statsministeren Viktor Orban leder landet og folket sitt i fullstendig gal retning. Orban, som var en liberal frihetsforkjemper da Jernteppet falt i 1989, er i dag en bakstreversk, illiberal politiker.
Statsministerens demontering av de demokratiske institusjonene, domstolene så vel som de politiske organene, er vel dokumentert. I tillegg angriper han og svekker ytringsfriheten, ikke minst gjennom en knebling av media, både i innhold og eierskap. Han ensretter utdanningssektoren, fra grunnskole til universitetene.
Orban balanserer sitt forhold til EU og NATO på en knivsegg. Han er ikke med på sanksjonene overfor Russland og tillater ikke levering av våpen til Ukraina over sitt territorium. Denne uka markerte han nok en gang sin motstand mot nytt innhold i EUs felles asyl-og migrasjonspolitikk.
Hvor langt er han villig til å gå i sine provokasjoner overfor allierte, samtidig som han logrer for Putin?
Det er å håpe at det ungarske folk reagerer, hvis ikke kan den tyske forfatteren og historikeren Otto Gritschneders (1914 – 2005) ord bli sanne:
«Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur.»
EU og NATO
Donau renner gjennom, eller er grenseelv til 10 europeiske nasjoner. Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Romania og Bulgaria er alle medlemmer av EU. De tre øvrige, Ukraina, Moldova og Serbia ønsker alle å tre inn i unionen. De siste tre er heller ikke medlem av NATO. Serbia har ingen planer om medlemskap, en rådende holdning som ble forsterket etter at NATO bombet Beograd i 1999 for å «hindre en humanitær katastrofe» i Kosovo. Moldova, i likhet med Østerrike, har nøytralitet fastlagt i grunnloven, men har likevel et nært samarbeid med forsvarsalliansen.
Ukraina ønsker medlemskap også i NATO, noe som ble sterkt understreket så sent som i forrige uke av president Volodymyr Zelenskyj på det europeiske toppmøtet i Moldova.De fleste land vi besøker på reisa vår på Donau, ønsker stabilitet og utvidet samarbeid. Ungarn er unntaket.
