Intet å lære av Australia

Carl I. Hagen fornekter seg aldri. Når det nærmer seg et valg, melder han seg på og setter medmennesker i nød opp mot behovet for en bedre eldreomsorg i Norge. Nå vil han at Norge skal lære av Australia. Jeg kan mer om Australias politikk overfor båtflyktninger enn Hagen noensinne kommer til å lære og kan fastslå: Australia må aldri bli Norges forbilde!

Det er i dagens Aftenposten at Hagen i et intervju med Solveig Ruud tar til orde for at Norge må gjøre som Australia: Nekte båtflyktningene adgang til landet. I intervjuet er Hagen definitivt inne på forhold som må vekke vår alles bekymring: Fremveksten av parallelle samfunn, også i Norge. Det faktum at vi dessverre ikke er gode nok når det gjelder integrering og at vi helt sikkert har vært både naive og alt for forsiktige til å stille krav til dem vi åpner våre grenser for. Her skulle – og her må – mye gjøres anderledes, men fra denne erkjennelsen er det langt til Carl I. Hagens absolutte nei.

«NO WAY»

Australia kjører for tida en massiv kampanje hvor budskapet er «NO WAY.» Den går i korthet ut på at myndightene gjør det klart at ingen båtflyktninger får komme til Australia. Det sies rett ut at uansett om du er et sykt barn, en eldre kvinne eller en forfulgt; det hjelper ikke. Til Australia er du ikke velkommen. Du sendes ut på havet igjen, eller interneres bak piggtråd på fjerntliggende øyer. Dette er Hagens forbilde.

TAMPA

Søndag 26. august 2001 svarte Wilhelmsen-skipet Tampa på et MAYDAY-anrop fra den australske(!) redningssentralen. Etter en kjempeinnsats under særs vanskelige forhold, maktet kaptein Arne Rinnan og hans mannskap å redde 438 medmennesker fra å drukne. For denne bragden fikk Rinnan og hans kolleger med rette internasjonal anerkjennelse.

Hva som skjedde etter redningsdåden er et svart kapittel i Australias historie. Eller rettere sagt, bør være et svart kapittel. Det er imidlertid intet som tyder på at de nåværende myndighetene tenker og handler noe anderledes enn hva den konservative statsministeren John Howard gjorde i 2001: Howard nektet å la flyktningene komme til Australia.

I 2002 kom min bok om Tampa ut. I arbeidet med boka seilte jeg med Arne Rinnan og Tampa over både Atlanterhavet og Det indiske hav og fikk et godt innblikk i hvordan Wilhelmsen-mannskapet hadde håndtert den akutte situasjonen som oppstod. Først selve redningsdåden og så de fortettede døgn med 438 «gjester» – som Rinnan omtalte dem – ombord. Statsminister John Howard raste i det australske parlamentet og fastslo at «NO WAY» om flyktningene skulle få komme til Australia. Det hjalp ikke om Howard ble førdømt av en rekke demokratiske land og av internasjonale organisasjoner.

«Jeg kan ikke huske at Norge i løpet av min politiske karriere har reagert så sterkt i forhold til et vennligsinnet land,» uttalte daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland. Både han og andre alle involverte, måtte til slutt akseptere en løsning hvor flyktningene ble fordelt mellom Nauru og New Zealand. Australia vant fram – da som nå. Det er et enormt paradoks at det gigantiske landet som er bygget opp av imigranter, og har – for å si det forsiktig – plass nok, er komfortabel med en slik politikk. La meg imidlertid ile til med å understreke: Australia er ikke hermetisk lukket for innflyttere: Har du penger er du velkommen og med penger nok får du raskt et australsk pass.

Hva sier KrF?

Hagens utspill kommer selvsagt som et ledd i valgkampen. I forrige uke var jeg i Arendal og ledet der blant annet to debatter hvor integrering og asylsøkere var temaet. I panelet var det en betydelig forskjell i politikk og tilnærming til utfordringene mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. De to partiene er rett og slett ikke på talefot i dette vesentlige spørsmålet. Hvilke konsekvenser vil det få ved konstitueringene av kommunestyrene i landets 438 kommuner. Kommunene som de tre kommende år skal integrere 13 000 mennesker. Og hvor lenge føler Knut Arid Hareide seg bekvem med å være Carl I. Hagens støttespiller?