www.svaboversto.no

Grenseløse Donau

Stille flyter Donau idag grenseløst gjennom land etter land. I et historisk perspektiv er det all grunn til å minne om at det ikke alltid har vært slik, ikke minst nå når tanken om nye grenser i Europa vinner oppslutning.

En uke på Donau er en opplevelse, med storslått natur og historiske minnesmerker på rad og rekke. En seilas på Europas nest lengste elv er også et glimrende sted for refleksjoner over historie og politikk, gjerne sett i sammenheng. Donau renner gjennom Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Romania, Bulgaria, Moldova og Ukrania.

Bare ved å se på listen over nasjoner kommer de historiske assosiasjoner over voldsomme konflikter og omveltninger.

Senest krigene på Balkan på 1990-tallet, Jernteppets fall for 25 år siden, opprør mot kommunismen i både Ungarn og Tsjekkoslovakia, 1. og  2.verdenskrig, for selvsagt ikke å glemme Habsburgermonarkiet og Det osmanske riket. Donau representerer en mosaikk av folkeslag og nasjoner, elven har representert både en grense og ferdsel for mennesker og forsyninger. Idag er elven grenseløs, men likevel  på mange måter en  politisk, kulturell og religiøs»grense» mellom Vesten og Orienten.

Donau strategi

I 2009 tok regjeringene i Østerrike og Romania initaitivet til en Donau strategi. Tanken bak det hele var å utarbeide et strukturert og langsiktig politisk samarbeide i Donau/Svartehavs-regionen og mellom dens 115 millioner innbyggere. EU sluttet seg til planene i 2011, blant annet etter et toppmøte på slottet Göttweig, som kan sees når man seiler gjennom vakre Wachau i Østerrike. Arbeidet går fremover og gir tro på at Donau kan bli åren for ny virksomhet og samarbeid innenfor vesentlige områder som transport, energi, industri, vannforsyning og fiske. En betydelig fortsettelse siden den første kommersielle ruten mellom Wien og Budapest i 1830.

De snevre nasjonalister

Samarbeidstiltak til tross, det er likevel grunn til å være urolig over hva som skjer i flere av landene langs Donaus bredder. En fellesnevner for hva som finner sted er følgende: Kamp mot det overnasjonale samarbeidet, representert ved EU, hvis betydning for stabilitet ikke må undervurderes. Denne kampen mot EU kobles i en rekke land med sterke, fremmedfientlige partier. Disse partiene er ytterliggående og en sammenligning med Fremskrittspartiet er urettferdig. Partiene vokser i både styrke og innflytelse.

I Østerrike er Frihetspartiet med i konkurransen om å være landets største parti. Et sosialdemokrati i villrede kan komme til å miste makten i «røde Wien» ved valget i oktober, nettopp fordi Frihetspartiet gjør det så sterkt. I Ungarn tar statsminister Viktor Orbán til orde for å bygge et flere meter høyt gjerde mot Serbia for å stanse flyktninger fra Syria, den såkalte Balkanruten. Samtidig fortsetter han sin  kamp mot pressefrihet og sin nasjonalistiske retorikk. Krigen i Ukraina fortsetter og på Balkan er ordbruken hatsk mellom etniske grupperinger.

Dansk Folkeparti gjorde et kjempevalg. Partiet er helt typisk for europeiske høyrepopulister. Nei til innvandring og et romslig syn på å bruke offentlige midler til «våre egne.» Det likevel mest interessante med hva som skjedde i Danmark, er at det var Dansk Folkeparti som satte dagsordenen for innvandrings/flyktningedebatten. De andre partier kom løpende etter, sosialdemokrater som konservative. Dette er et fenomen som vi ser i flere europeiske land.

Og til høsten er det lokalvalg i Norge.

Siste blogger

I media

Les mer om de siste aktivitetene våre:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«Die Ära der grossen Parteien geht zu Ende.»

— Der Spiegel
Terje Svabø

Terje Svabø

Terje Svabø, partner i SvabøVersto, bruker det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter om et mangfold av temaer. Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål og finans er blant de områdene han gjerne modererer. Mye tid går også med til medierådgiving- og trening.

Siste blogger