På sølvfat av Donald Trump har Siv Jensen nå fått muligheten til en gang for alle å markere om det norske Fremskrittspartiet representerer andre verdier enn de fremmedfientlige partiene i Europa og USAs president.
Sterke krefter i Europa har vind i seilene. Det er kreftene som vil oppløse det forpliktende, overnasjonale samarbeidet, stenge grenser, bygge murer og si som Donald Trump: Mitt land først!
Jeg ble uvel da jeg hørte denne mannens innsettingstale. Så primitiv, så nedverdig, så total på mangel på medmenneskelighet, for ikke å snakke om intellektuelt nivå. Fortsettelsen er dessverre bare blitt verre. Vi har fått en leder for den frie verden som er en skam.
Nå stenger han mennesker ut. Etter bare 10 dager som president har han bygget sin første mur; en rasistisk, kulturell og religiøs mur. Den er ikke bygget av sement, men med bruk av pennen, det frie ords kanskje ypperste kjennetegn. Med et pennestrøk har Trump endret det USA i alle fall jeg har beundret i årtier. Fra å være mulighetenes land for alle, skal Trump gjøre til “USA first.”
FrPs gyldne sjanse
Selvsagt har den nye presidentens ugjerninger også konsekvenser for det norske politiske ordskiftet. Det har vel i denne sammenheng ikke den store interesse, men både i foredrag og artikler har jeg gjentatte ganger understreket at vi ikke må sammenligne Fremskrittspartiet med de fremmedfientlige og tildels meget brunsvidde populistiske partiene i Europa. FrP har vært langt mer moderate og demokratiske.
Nå begynner jeg så smått å tvile. Frp er ubehagelig tause. Ikke bare om de udemokratiske kreftene i Europa, men også om Trumps ugjerninger. Hvorfor griper ikke Siv Jensen nå muligheten til en gang for alle å markere at det er en forskjell mellom Frp og de fremmedfientlige i Europa.
Og hvorfor sier ikke Erna noe til Siv?