Fornemme Saatchi Gallery i London ligger få stenkast fra Edith Grove i Chelsea, gata hvor tre unge musikere flyttet inn i 1962. Resten er historie – og den historien kan og bør du nå oppleve i ni av galleriets store rom.
Ikke unaturlig da at noe av det første vi få se på vår runde i Saatchi er rommene i Edith Grove, gjenskapt slik det skal ha sett ut på sensommeren 1962 etter at Keith Richards, Mick Jagger og Brian Jones hadde bodd der noen uker. De tre guttas musikalske egenskaper er vel heller udiskutable, men evnen til å vaske opp, rydde og re senger var åpenbart noe mangelfull. Sigarettsneiper over alt, men ikke på platene av Muddy Waters og Chuck Berry, to av Rolling Stones’ store kilder til inspirasjon i musikkens verden.
Det skal ha tatt mer en tre år å planlegge utstillingen og resultatet er blitt deretter. Her er intet overlatt til tilfeldighetene, alt nøye planlagt, ned til den minste detalj om en musikalsk, kunstnerisk og kulturell reise som foreløpig har vart i snart 55 år. Jeg skriver «foreløpig» for det er jo allerede klart at Stones i oktober skal spille to konserter i California på en festival hvor de øvrige artistene er Bob Dylan, Paul McCartney,Neil Young, Roger Waters og The Who. Slå den!
Hva er det så du får hvis du tar turen til galleriet i Chelsea? Før du går inn i leiligheten i Edith Grove ( du behøver ikke ta av deg skoene) vises Stones’ historie i noen få minutter i en sal med et trettitalls skjermer hvor det i et vanvittig tempo er kryssklippet høydepunktene fra karrieren. Det må ligge måneder med redigering bak dette arbeidet.
Design og i studio
Utstillingen er tematisk bygget opp. Vi bivåner hvordan et platecover og en konserplakat blir til, fra de første små strekene av et utkast til det ferdige produktet. Det samme gjelder forøvrig konstruksjonen av scenene Stones har fraktet rundt på sine verdensturneer. Ikke for en småjobb å regne, også her sitter djevelen i detaljene, nøye overvåket av Charlie Watts og Mick Jagger.
Et nitidig arbeid ligger i valget av design på platecoveret, blant annet illustrert ved Andy Warhols arbeide med «Sticky Fingers» fra 1971. Dette albumet er forøvrig det første hvor den etterhvert så berømte Stones-tunga er benyttet. Mannen bak tunga heter John Pasche. Han tegnet den etter et møte med Mick Jagger, som igjen hade fått ideen under et besøk i en indisk butikk i London hvor det var utstilt en gudefigur. Tunga er selvfølgelig rikt tilstede på galleriet.
Vi får også være med inn i studio og være vitne til hvordan en plateinnspilling finner sted og det er også mulig for oss besøkende å mixe lyden på flere av Stones-klassikerne. Og selvsagt er det mye lyd og film. Via videoer og høytalere forteller bandmedlemmene, og flere av dem som har samarbeidet med dem, om skapingen av musikken og oppbyggingen av konsertene. Martin Scorsese skildrer sitt samarbeide med Stones, spesielt om filmen «Shine a light;» innspilt på Beacon Theater i New York i 2006. I det siste rommet av utstillingen er det på med 3D-brillene og vips så er vi på scenen under «Satisfaction» i Hyde Park sommeren 2014.
Men før avslutingen med «Satisfaction» er det et store rom med flere av gitarene bandet benytter/har benyttet og ikke minst en imponerende samling av de forskjellige kostymene brukt under konsertene; en manifistering av det viktige arbeidet Stones egen kostymesjef Isobel Work har stått for i en årrekke.
Og så må jeg selvsagt ikke glemme en underholdende video med Charlie på esel for å ta bildene til coveret på «Get Yer Ya-Ya’s Out,» konsert-LP’en fra 1970. Det skader ikke med et smil – for det dreier seg jo tross alt bare om «It’s only rock & roll, but………..»