Terje SvabøI 1962 var Einar Gerhardsen statsminister i Norge. Fram til i dag, 61 år senere, har vi hatt 14 regjeringssjefer. Alle har de kunnet – hvis musikksmaken har vært der – lytte til The Rolling Stones.
Fredag gir Stones ut sitt 24. studioalbum, Hackney Diamonds. Begivenheten blir markert torsdag på Røverstaden i Oslo og i en rekke andre hovedsteder. De anmeldelsene som så langt er kommet i nasjonal og internasjonal presse, er skremmende gode. Typisk er Dagsavisen som skriver: «En ny diamantplate» The Telegraph i London: “The best rock ‘n’ roll album of the past four decades at least.”
Verden er i ulage; for å si det meget forsiktig. I går ble to svenske fotballsupportere skutt i Brüssel, trolig fordi de var svenske. Hamas massakrerte israelere forrige lørdag. I Gaza lever befolkningen i et helvete. Israel viser ingen nåde overfor helt uskyldige mennesker. Rett og slett fordi de bor samme sted som terroristorganisasjonen Hamas holder til. Over 1000 barn er drept siden 7. oktober. Hvordan er det mulig for den israelske regjeringa å toe sine hender? Bør ikke Israel ha et annet sett av verdier enn terroristorganisasjonen Hamas?
I Ukraina fortsetter en hel nasjon å lide på grunn av Putins angrepskrig. Dessverre ser vi tegn til at stadig flere stiller seg selv spørsmålet: Er det verdt å fortsette støtten til Ukraina? Er det ikke bedre at det blir fred om så det betyr at Russland får beholde Krim og deler av det sørøstlige Ukraina? For slik å spare liv? Vi hører spørsmålene blir stilt, i Norge og andre europeiske nasjoner og ikke minst blant reaksjonære republikanere i USA.
Ja, verden er i ulage. Verden er i en mer elendig forfatning enn noen gang siden 1962 da Stones tok sine første råe gitarriff. Så denne ukas utgivelse av en ny LP, den første på 18 år, er å regne som et musikalsk pusterom opp i all den djevelskap vi er vitne til.
Og i den store sammenhengen er det et ubetydelig, men litt humoristisk spørsmål: Vil The Rolling Stones også overleve Norges 14. statsminister?
