Så ble de da enige til slutt. Som forventet. Alternativet var jo regjeringskrise, noe som ville ha betydd en tidlig død for Erna Solbergs store politiske prosjekt. Likevel; uroen rundt statsbudsjettet bør ikke overraske når sentrum skal støtte en høyretung mindretallsregjering.
Budsjettforhandlingene viser at Venstre/KrF ikke helt innser konsekvensene av sine underskrifter. De opptrer jo på en og samme tid som rene opposisjonspartier og samarbeidspartnere. Et særs vanskelig dobbeltspor. Her må det ryddes opp, ikke bare i disse to partier, men også i Regjeringen.
Det er fullt forståelig at statsministeren har varslet en evaluering av den budsjettprosessen som nå er tilbakelagt. Det kan jo ikke fortsette slik, heller ikke av Regjeringen: Den la fram et budsjett som var en rød klut for samarbeidspartnerne. Den presenterte en sosial profil hvor det er åpenbart at selv de mest sentrale statsrådene ikke så reaksjoner det faktisk var relativt enkelt å forutse. Erna Solberg/Siv Jensen må stramme opp både seg selv og sine nærmeste før budsjettet for 2016 legges fram om knapt ett år.
Budsjettstriden viser at de fikk rett som sa at en mindretallsregjering som lener seg mot høyre, ville få det vanskelig. Nå må regjeringspartiene og samarbeidspartiene drøfte hvordan de skal fylle hverdagen på en mer konstruktiv måte enn de siste ukers møteserier. Samarbeidet tåler neppe en gjentagelse av en slik runde om ett år.
Og i mellomtiden har Arbeiderpartiet i fred og ro fått jobbe med sitt alternativ. Jonas Gahr Støre har ikke koordinert sitt budsjett med Sp og Venstre. Kanskje like greit?