Terje SvabøFor 25 år siden kvittet Øst-Europa seg med kommunismen. Demokratiets komme ble symbolisert med Murens fall. Jugoslavia brøt sammen og består i dag av syv nasjoner; Tsjekkoslovakia delt i to. Frihetens faner vaiet, men demokratiet er på nytt truet.
Hvert år utgir The Economist Intelligence Unit sin Democracy Index. For 2016 har den fått navnet Revenge of the «deplorables,» etter Hillary Clinton’s særs lite heldige omtale av Donald Trumps velgere. Tittelen er imidlertid meget treffende, da den solide rapporten forteller at demokratiet må kjempe: En voksende andel velgere er utilfreds med hvordan styresettet i deres land fungerer. De trives rett og slett ikke i demokratiet, snur ryggen til demokratiske prosesser og protesterer, noe både USA og Storbritannia i dag ser konsekvensene av.
167 land er rangert etter en demokratiindeks. Norge topper; Nord-Korea ligger på bunn. Kriteriene, som danner grunnlaget for rangeringen, er følgende: Kan borgerne i full frihet velge sine nasjonale politikere, kan de valgte politikerne bestemme hvilke partier som skal regjere, er det poltisk deltagelse og er det et stabilit og fungerende demokrati?
Etter at disse spørsmålene er besvart, kategoriseres landene slik:
Full democracy, 19 land
Flawed democracy, 57 . inklusive USA
Hybrid regimes, 40
Authoritarian regimes, 51
Kanskje mest nedslående er at ingen av landene i Øst-Europa gjør seg tjent til betegnelsen «Full democracy.» Dessverre kommer denne kategoriseringen som en bekreftelse på konsekvensen av at populister i land som Polen og Ungarn og i enkelte land på Balkan, har fått innflydelse både u regjering og nasjonalforsamling.
Disse kreftene snakker ned demokratiet og får støtte av mennesker som vi nå vet- mer eller mindre berettiget – føler avstand til eliten og usikkerhet på grunn av høy arbeidslediget og migrasjonen. Indeksen fra The Ecnomist er både interessant og tankevekkende lesning – og forteller at folkestyret aldri blir vunnet en gang for alle.
