Terje SvabøEn helt spesiell høst er over i Berlin. Dager før den tyske hovedstaden totalstenger, er kursen satt for Norge. Det har vært forunderlig å bo i en mollstemt by. Vi fikk tid til en historisk, sterkt tankevekkende tur: Vi syklet/kjørte bil langs de 155 kilometerne med rester av mur, piggtråd og vakttårn som i 28 år skilte det frie vest fra diktaturet i øst.
Vi hadde sett fram til uker med å oppleve det historiske, kulturelle, kunstneriske og det samtidige Berlin; ikke minst Riksdagen som både er for- og nåtid. Men nei. Fra 1 november var de stengt: Deutsches Historisches Museum, Humboldtmuseet, Märkisches Museum, DDR Museum, Gemäldegalerie, Dali, Alte Nationalgalerie, bare for å evne noen få av Berlins rett og slett betydelige tilbud.
Ei heller konsert med det fremragende Berliner Philharmoniker, for ikke å snakke om alle opptredener med tyske og internasjonale musikere av en annen sjanger som vi bare måtte glemme – i denne omgang.
Tid til aviser
Som det heter i klisjeen: » Aldri så galt at det ikke er godt for noe.» Hovedstaden og Forbundsrepublikken er velsignet med en rekke kvalitetsaviser og magasiner. For en gammel avisjournalist er det en fryd å vandre inn i aviskioskene og plukke uhemmet fra hyllene. Det at flere aviser fortsatt trykkes i «Broadsheet» legger slett ingen demper på leselyst og opplevelse. Tabloid er tabloid, med sin styrke, men du verden så flott det er å se resultatet av kreative og dyktige layout-journalisters arbeid i aviser som Frankfurter Allgemeine, Die Zeit, Süddeutsche Zeitung og Berliner Morgenpost – igjen for å trekke fram noen. Og nevnes bør definitivt også ukemagasinet der Spiegel; kvalitet fra første til siste side.
Kan ikke skrive videre uten først noen få ord om «Dussmann das KulturKaufhaus » i Friedrichstrasse i bydelen Mitte. Et eventyr av en bok/musikkhandel over fem etasjer. Den boka, eller den LP’en den særs sakkyndige betjeningen ikke finner fram eller kan skaffe, er knapt verdt bryderiet å spørre etter. En rekke avdelinger med enda flere sjangere gjør det så alt for lett å miste kontrollen over timene; ja, for det er ikke vanskelig å bruke timer i dette kulturelle huset. Glad ble jeg da jeg en av de siste dagene i Berlin fant en stabel med nyoversatt «Die Vögel» av Tarjej Vesaas.
Bare så innmari synd at jeg ikke fulgte bedre med i tysktimene.
Brandenburger Tor
Vi bodde ved Potsdamer Platz, få minutters sykkeltur fra Brandenburger Tor. Må bare innrømme at det å sykle gjennom Brandenburger Tor og i Unter den Linden, gir meg frysninger: Promenadegata lå i øst-Berlin mot Alexanderplatz og også selve Brandenburger Tor ble fanget av Muren med «Platz des 18.Marz,» som en frihetens utpost mot Øst. Det var her president Ronald Reagan 12. juni 1987 uttalte de historiske ordene: «Mr Gorbachev – tear down this wall!»
Ikke før 1989 skulle det skje: Natta mellom torsdag 9. og fredag 10. november brast den. En forsnakkelse under en østtysk pressekonferanse utløste at østberlinerne klatret opp på, og over denne skammens mur. 13. august 1961 startet kommunistene byggingen av murkomplekset, som altså ble stående i 28 år.
På sykkel
I nedstengte Berlin bestemte vi oss for å sykle/kjøre bil langs hele den opprinnelige Muren, en distanse på over 150 kilometer. Vi syklet langs den konkrete Muren av mur og piggtråd gjennom Berlin, i alt 43 kilometer. Vi kjørte bil de 119 kilometerne som skilte Vest-Tyskland og Øst-Tyskland med vakttårn, piggtråd og «ingenmannsland.» Ikke bare ble byer adskilt, gater ble delt, hus revet ned for å gi plass til Muren, til og med kirkegårder ødela DDR-regimet for «å beskytte sin befolkning mot fascismen i vest» – som det så ynkelig og korrumpert het i den falske propagandaen.
Det er avgjørende å lære av historien. Derfor er det så viktig at de tyske myndighetene har latt deler av Muren bli stående, ved for eksempel elva Spree, i Mitte ved Bernauer Stresse og like ved Checkpoint Charlie. Historien gjør inntrykk. Den skremmer. Den forteller om galskap, terror og hvorfor vi ikke må glemme.
På sykkelen følger vi «Der Berliner Mauerweg» rundt hovedstaden. På stier og gater kan vi se hvor Muren gikk og det er tavler som forteller historiene om hva som skjedde, om fluktforsøk, drap på barn, ungdom og eldre som forsøkte å flykte. Via høyttaler kan høre borgermester Willy Brandts tale til sitt folk om å stå sammen, ikke gi opp.
Norsk støtte til DDR
I 28 år! Jeg vil ikke legge skjul på at jeg mang en gang på sykkelen kom til å tenke på de nordmenn som viet deler av sitt politiske liv til kamp for regimet i DDR.
