www.svaboversto.no

Bare halvveis av Lundkommisjonen?

Knappe 20 år er gått siden Lundkommisjonen presenterte sin rapport for Stortinget om omfanget av ulovlig overvåking i Norge. Allerede ved fremleggelsen ble det stilt spørsmål ved om Ketil Lund og hans medarbeidere fikk ryddet i alle arkiver. Nye artikler i DN indikerer at kommisjonen ikke kom i mål.

Lundkommisjonen ble nedsatt i 1994 og avga sin 1300 sider lange rapport i 1996. Bakgrunnen for at Stortinget vedtok å iverksette en slik omfattende granskning, var stadig sterkere påstander om at det under den kalde krigen foregikk ulovlig overvåking av personer og organisasjoner. Ikke minst gjaldt dette representanter for venstresiden i norsk politikk og det ble også rettet et ubehagelig søkelys mot samrøret mellom de hemmelige tjenester og ledende krefter i Arbeiderpartiet.

Da konklusjonen av Lunds arbeide ble kjent, var det siste rest av tvil borte: Det hadde foregått ulovlig overvåking i Norge og kritikken rammet spesielt politiets overvåkingstjeneste. Som en konsekvens av kommisjonens arbeid, besluttet Stortinget å utnevne sitt eget kontrollorgan for de hemmelige tjenester, det såkalte EOS-utvalget, som fortsatt er i virksonhet og som i overveiende grad nyter tillit.

Ikke alle kort snudd?

Selv om mye ble avdekket, ble det allerede ved offentliggjøringen i 1996 reist tvil om vi hadde fått kjennskap til den hele og fulle sannheten. Ikke minst vi journalister som arbeidet med å dekke Lundkommisjonen, opplevde gang på gang at urovekkende mange ikke var interessert i å medvirke, til å fortelle eller gi informasjon som kunne bidra til at vi fikk gjort en best mulig jobb. Det vil være et understatement av de sjeldne å si at vi fikk mye hjelp av for eksempel den eldre garden i Arbeiderpartiet.

Spesielt gjaldt dette da vi nærmet oss krysningsfeltet mellom politiets overvåkningstjeneste, den militære etterretningstjenesten og Youngstorget. Da var det mye klisterføre, mange som ikke tok telefonen eller som hadde mistet taleevnen. Det var i dette miljøet vi journalister i betydelig grad begynte å interessere oss for en bunkers under Ruseløkka skole. Etterhvert dukket et navn  opp på våre notatblokker: Ingeniør Asbjørn Mathiesen.Ingeniøren skulle ha spilt en meget sentral rolle ved å bygge opp overvåkingsapparatet. Han nøt åpenbart stor tillit.

Vi mottok – litt etter litt – flere påstander om at Mathiesen var  særs operativ i ulovlig overvåkning. Kilder fortalte om kabler som var trukket mellom steder og hus hvor det absolutt ikke burde ha vært noen kabler. Ingeniørfirmaet var – for å si det forsiktig – svært lite hjelpsom da journalister konfronterte det med disse opplysningene. Ytterst lite ble meddelt om hva som  (eventuelt) var gjort, hvorfor og på vegne av dem.

DN påpeker i sine artikler helt korrekt at Lundkommisjonen er urovekkende lettfattelig i sin omtale av ingeniør Mathiesens virksomhet. For det som er avdekket, er at ingeniørem hadde en direkte kabel fra sitt hjem til boligen til landets e-sjef. Kommisjonen skriver at kabelfunnene er «urovekkende» og nøyer seg med det. I ettertid må man jo spørre hvorfor det her ikke ble gjort grundigere undersøkelser? Var det ikke all grunn til å stille en rekke kontrollspørsmål om hvorfor en ingeniør kunne avlytte e-sjefen, for ikke å snakke om statsministeren og regjeringsmedlemmer?

SVs Bård Vegar Solhjell sier til DN at han vil forfølge saken, mens Høyres Anders B. Werp ikke ser noen grunn til å se bakover i tid. Disse to måter å tilnærme seg spørsmålet på, minner mye om hva vi var vitne til midt på 1990-tallet. Også da var det dem som fremhevet at det vel ikke var noe poeng i å granske hva som en gang hadde skjedd i en annen tid. Innholdet i Lundkommisjonen dokumenterte imidlertid med all tydelighet at det var riktig å granske.

Så hvorfor ikke se det fornuftige i at alt kommer på bordet? Vi snakker her om vår nære historie. En ingeniør kunne etter hva vi forstår overvåke landets politiske ledelse og flere andre myndighetspersoner. Er det virkelig ikke av interesse å få endelig klarhet i om dette utelukkende dreide seg om overivrig ingeniørkunst – eller – hva som langt verre er – at ingeniøren handlet i samråd med eller oppdrag fra noen?

Siste blogger

I media

Les mer om de siste aktivitetene våre:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

Wherever you look, nationalism is rising.»

— The Economist
Terje Svabø

Terje Svabø

Terje Svabø, partner i SvabøVersto, bruker det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter om et mangfold av temaer. Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål og finans er blant de områdene han gjerne modererer. Mye tid går også med til medierådgiving- og trening.

Siste blogger