www.svaboversto.no

Balkan: Mosaikk av smil og historisk tragedie

Balkan er spektakulært, mangfoldig og motsetningsfylt. Fra Kroatias og Montenegros vakre kystlinjer til de små landsbyene i Albanias og Nord-Makedonias fjell. Idyllen utfordres av manglende framtidstro og levende krigsminner.

Nylig besøkte vi – med start hjemme i Zagreb – Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Albania.Det er ikke mer enn 300 kilometer fra vakre Dubrovnik i Kroatia til Albanias hovedstad Tirana, men veien via Montenegro forteller alt om det motsetningsfylte Balkan: Fra luksushotellene ved kysten med døgnpriser på 5000 kroner, til krøtterstiene på landsbygda i Albania hvor du må kjøre særs sakte for å ivareta bilen. Fra motebevisst ungdom til grupper av arbeidsløse, unge menn som stirrer på – og etter – vår utenlands registrerte bil.

Fortsatt motsetningsfullt

Balkans historie er komplisert og mangefasettert og er ikke helt enkel å forstå i dag heller. La oss ta en titt på dagens nasjoner: Serbia, Albania, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Nord-Makedonia og Montenegro tilhører Vest-Balkan. De øvrige landene i regionen er Bulgaria, Romania, Slovenia, Kroatia og deler av Hellas og Tyrkia.

Landene på Balkan utgjør en mosaikk av etniske motsetninger, religion, språk, grensetvister og faktisk rett og slett uenighet om man tilhører Balkan eller ei. Det er bare å spørre innbyggerne i Ljubljana og Zagreb om de mener de tilhører Balkan. Hør også med flertallet i  Republika Serpska, del av Bosnia og Hercegovina, om de føler mest samhørighet med muslimene i Sarajevo eller de ortodokse i Beograd?

Oppløsningen av Den sosialistiske føderale republikk Jugoslavia startet i 1991 og har selvsagt ikke gjort disse motsetningene mindre. De første som brøt ut var Kroatia, Slovenia og Makedonia (nå Nord-Makedonia,) mens Bosnia og Hercegovina ble selvstendig nasjon i 1992. Montenegro skilte lag med Serbia i 2006 og Kosovo anerkjent ( ikke av blant andre Serbia) i 2008.

Alle vil i EU

Av de tidligere republikkene i Jugoslavia er Slovenia og Kroatia medlemmer av EU, men de fire andre vil også gjerne med. De sliter imidlertid med opptakskravene. EU krever stabile institusjoner som sikrer demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene. Videre en fungerende markedsøkonomi og aksepetring av målet om en politisk, økonomisk og monetær union.  Dessverre er landene preget av svart økonomi og korrupsjon og derfor ikke nær målet.

Strid og krig

Balkans historie er som et rikholdig oppslagsverk å regne når det gjelder konflikter, stridigheter og kriger. Det er definitivt ikke slik at med tiden leges alle sår. I Serbia er slaget på Kosovosletta i 1389 mellom Serbias prins Lazar og den osmanske sultan Murad, den dag i dag et ankerfeste i kampen mot islam og et uavhengig Kosovo.

I andre verdenskrigen ble  Balkan filleristet av de stridende parter og mens Beograd kjempet tappert mot nazistene, ble Kroatia fra 1941 styrt av det grusomme Ustasja-regimet. Og sporene både skremmer og lever.

Ustasja har – om ikke støtte – så i alle fall fortsatt forståelse i deler av den kroatiske befolkningen. Dette gjenspeiler seg blant annet gjennom historisk revisjonisme og gjentatte forsøk på å bagatellisere utryddelsene i konsentrasjonsleiren Jasenovac på grensen mellom Kroatia og Bosnia og Hercegovina.. Leiren var den største Ustasja-regimet opprettet og fikk tilnavnet Balkans Auschwitch.

Om lag 80 000 serbere, romfolk, jøder og antifascister ble drept. Det sier mye om motsetningene på Balkan at myndighetene i Kroatia og representanter for ofrene ikke klarer å samle seg om en felles, årlig minnesmarkering. Dette skyldes nettopp anklagene om at representanter for regjeringen og parlamentet i Kroatia ikke tar det nødvendige oppgjøret med forsøkene på bagatelliseringen.

Blodbadet på1990-tallet

Oppløsingen av Jugoslavia ble innledningen på et tiårig blodbad på Balkan. Denne løsrivelsen ble begynnelsen på krigshandlinger som grovt sett kan deles i tre:

Krigen mellom Serbia og Kroatia, kampen om Bosnia og Hercegovina og Kosovo-krigen. Totalt skal nærmere 300 000 mennesker ha mistet livet og flere millioner drevet på flukt, og det i konflikter med etnisk utrenskning i så stor grad at vi var vitne til det første folkemordet etter den andre verdenskrigen. De verste minnene er nok nedslaktingen av 8000 muslimske gutter og menn i Srebrenica i juli 1995 og den over to år lange beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996.

Srebrenica – folkemordet.

Krigshandlingene på Balkan stanset ikke før i 1999 da NATO i over to måneder bombet Serbia, med betydelige ødeleggelser i hovedstaden Beograd. Selv om krigen opphørte, levde og lever hatet videre. En illustrasjon kan være det årelanget forsøket, blant annet med midler fra Norge, på å bygge opp en felles barneskole i den kroatiske byen Vukovar: Det politiske flertallet i byen og sentralmyndighetene torpederte dette konkrete forsøket på forsoning.

Utflytting

En betydelig utfordring for landene på Balkan er den høye arbeidsledigheten blant ungdom. I følge flere nasjonale og internasjonale undersøkelser, varierer den fra hver fjerde til mer enn annenhver ungdom i de enkelte land. Én konsekvens er at ungdommen forlater landsbygda og/eller emigrerer.

Tallene er dystre: Hvert år søker flere hundre tusen ungdommer arbeid utenfor regionen; til EU, først og fremst i Tyskland, Østerrike og Irland. Bare fra Kroatia reiste over 230 000 ungdommer i perioden 2013 – 2016, rapporterer balkaninsight.com

Årsaken er mangelen på framtidstro. Ungdommen er oppgitt over den svarte økonomien, den omfattende korrupsjonen som i flere av landene hardt rammer politikk, økonomi og rettsvesen. Det å ha forbindelser, være født inn i de ”rette” familiene, spiller langt større rolle enn utdannelse/arbeidserfaring. I tillegg kommer mangelen på interessante og relevante arbeidsplasser.

Likevel, mye idyll

Jeg startet denne bloggen med å fastslå at Balkan er spektakulært; og det er ingen overdrivelse. Til tross for de mange utfordringene og historiens mørke skygger, er her mye idyll.

Èn av mange perler i Kroatia

Som utlending på besøk, vil du merke svært lite av nedsidene, men desto mer av folkenes imøtekommenhet. Ikke til å undres over at bare til Kroatia reiste i fjor nærmere 300 000 nordmenn på ferie. Flere kommer nok i år.

Her venter de små landsbyene , for ikke å snakke om alle de vakre øyene med de reneste strender, god mat og vin. Her er trygt og foreløpig billigere enn Italia og Frankrike.

Velger du å reise på biltur er Balkan en variasjon over ulike temaer. Fra bading i krystallklart vann, til vakre fjellturer. Og det mest gledelige: Trivelige folk som setter pris på at du kommer – og som helst ikke vil snakke om den gang da.

 

 

 

 

 

.

 

Siste blogger

I media

Les mer om de siste aktivitetene våre:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«The U.S. foreign policymaking apparatus has transformed itself into a dinosaur, with a huge body and little brain, a bureaucracy where process has become policy.»

— Fareed Zakaria, Washington Post, 19. juli 2021
Terje Svabø

Terje Svabø

Terje Svabø, partner i SvabøVersto, bruker det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter om et mangfold av temaer. Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål og finans er blant de områdene han gjerne modererer. Mye tid går også med til medierådgiving- og trening.

Siste blogger