Torsdag kveld her i Chicago ble tankevekkende. Samtidig som jeg sammen med 60 000 andre så en rett og slett vanvittig aktiv Keith Richards på scenen på stadion Soldier Field, snublet den jevnaldrende Jo Biden foran millioner av seere i duellen med Trump på CNN.
Nå er selvsagt et presidentvalg i USA av en helt annen betydning enn en konsert, men om vi ikke visste det på forhånd: Alder er tall og et relativt begrep.Enkelte må seriøst tenke på å trekke seg tilbake, mens andre bør forberede seg på det som foreløpig er ubekreftede, men sterke, rykter om turné til Sør-Amerika og Europa i 2025.
Naturlig nok er det ikke en enkelt Stones-konsert, men president Bidens opptreden i duellen med Trump, som fullstendig dominerer dagens sendinger i TV-stasjonene her i USA. Vi spøker litt med at det i Norge nesten er flere eksperter på USA-valg enn norsk politikk, men på amerikansk TV har selvsagt de norske kommentatorer et utall av kolleger og de er samstemmige: Joe Bidens (mangel på) innsats i duellen med Trump var elendig. De aller fleste mener at han nå må trekke seg som kandidat til presidentvalget 5. november, men kan ikke enes om et opplagt alternativ.
For å si det forsiktig, men likevel presist: USA har et problem. Valget til høsten står mellom en løgner og en sittende president som åpenbart ikke helt henger med. Å analysere konsekvensen av denne uforutsigbare situasjonen overlater jeg til alle ekspertene på amerikansk politikk, men den bør bekymre oss alle. Hvordan i alle verden kan valget til det viktigste embetet på kloden ha blitt redusert til et oppgjør mellom to personer som vel ikke bør vinne – noen av dem?
Mens jeg skriver disse linjen har den anerkjente CNN-journalisten Christiane Amanpour gjester i studio og ber dem kommentere Trumps uttalelse i debatten om at den sittende presidenten er for abort til og med i den niende måned av svangerskapet. Påstanden fra Trump er selvsagt hinsides all anstendighet, men går inn i en serie av løgner som Biden ikke maktet å ta et oppgjør med i den TV-sendte debatten.
Debatten i seg selv var forøvrig et mektig nederlag for fri journalistikk. Her var så strenge regler for taletid, replikker og dueller – for ikke å snakke om kritiske spørsmål – at torsdagens sending fikk NRKs valgsendinger fra 1960-tallet til å fortone seg som revolusjonerende journalistikk.
Da var det bedre på Soldier Field
Torsdags kveld, og kommende søndag, var 60 000 samlet på Soldier Field for å høre/se The Rolling Stones. Stadionen ble åpnet i 1924 og året etter gitt navnet Soldier Field til minne om amerikanske soldater som har gitt sitt liv på slagmarken. Til daglig i bruk for konserter og ikke minst hjemmebanen til Chicago Bears, de lokale heltene i amerikansk fotball.
Fra scenen sa Mick Jagger at det var 60 år siden Stones første gang spilte i Chicago! Snakk om historie. Naturlig da at flere av oss tilreisende tar turen til 2120 South Michigan Avenue, Chess Records, hvor Stones i juni 1964 spilte inn «12×5» albumet med låter som «Around and Around,» «It’s all over now,» If you need me» og ikke minst den instrumentale «2120 South Michigan Avenue.»
Det var i dette studioet Stones, de hvite gutta fra London, grep tak i bluestradisjonen til eminente musikere som Willie Dixon og Muddy Waters. Keith Richards har flere ganger fortalt at da de ankom Chess Records sto Muddy Watesr på en gardintrapp og malte taket. Historien er ikke bekreftet, men Keiths respekt for sine bluesbrødre er udiskutabel.
Og torsdag var han i storform: Det lyste fra øynene hans. Smilende med sitt djevelske, men samtidig vennlige blikk, var han sjefen på scenen med sine riff i «Start Me Up,» «Sympathy For The Devil» og ikke minst en helrå versjon av «Jumpin’ Jack Flash.»
Vi ser fram til ny konsert søndag. 80 år er ingen hindring for Keith Richards. 60 000 svarer med ovasjoner av begeistring.
Se nedenfor hvilke sanger Stones spilte i Soldier Field
Hotellet er ok i Chicago, med unntak av deler av utsikten:
- Start Me Up
- Get Off Of My Cloud
- It’s Only Rock’n Roll
- Angry
- She’s A Rainbow (Vote song)
- Wild Horses
- Mess It Up
- Tumbling Dice
- You Can’t Always Get What You Want
— Band introductions - Tell Me Straight(Keith)
- Little T&A (Keith)
- Happy (Keith)
- Sympathy For The Devil
- Honky Tonk Women
- Midnight Rambler
- Gimme Shelter
- Paint It Black
- Jumping Jack Flash
— Band off stage - Sweet Sounds Of Heaven
- Satisfaction